Han kommer i lett trav nedover Bogstadveien. Den nylig avgåtte vellederen har fått presset inn et friminutt i en hektisk arbeidsdag i Politiets IKT-avdeling. Nå er det tid for en liten oppsummering i et av hovedstadens urbane kaffehus. Han er ikke så lite urban selv heller, 33-åringen. Hodetelefonene, der musikken gjerne går, er kledelig dandert rundt halsen. Capsen peker i feil retning, solbrillene er på plass og et fargerikt skjerf er knyttet rundt halsen akkurat slik trendekspertene forlanger.
– Dette er min første velfrie måned på fire år. En ny opplevelse i seg selv, smiler han.
For det er ingen tvil om det til tider har vært hektisk telefonbruk og mange henvendelser fra velmedlemmer som har lurt på dette og hint. Og hvem er vel da nærmest – selvsagt vellederen.
– Men heldigvis har jeg hatt med meg kompetente mennesker både i styret og i de lokale velforeningene. Det har gitt meg muligheten til å delegere saker innenfor de områdene jeg ikke sitter på spisskompetanse, forklarer han.

På strak arm.

Han hadde i utgangspunktet ikke sett for seg noen karriere i Nesodden velforbund. Men hadde vist såpass interesse for lokale saker at den forrige vellederen, Jon Martin Larsen, som for øvrig var nabo av Ertresvaag på Ellingstadåsen, banket på døren og spurte om han var interessert i å overta vervet.
– Det var jo store sko å fylle. Jon Martin har jo mye kompetanse jeg ikke har, men mye var på plass i Velforbundet. Ting jeg kunne bygge videre på, og med et nytt styre i ryggen staket jeg ut veien framover. Hvilke saker vi skulle prioritere og ta tak i. Vi måtte finne vår egen vei og kanskje med en litt mer forsonende tone enn forgjengerne. Man kan utrette vel så mye uten konfrontasjoner, mener han.

Tøffe utfordringer.

Den tøffeste utfordringen han har hatt i sin tid som leder, er brøytesaken. En sak som drev mange nesoddinger til frustrasjon og fikk temperamentet til å koke.
– Det var en hard utfordring og et tveegget sverd. Dette er i utgangspunktet en kostnad som bør dekkes av skatt. Men feilen var at halve Nesodden betalte for disse tjenestene, mens den andre halvparten fikk arbeidet utført uten kostnader. Enten måtte kommunen overta ansvaret for alle de 122 veiene som ble berørt, eller så måtte private overta. Noe mange var uenige i. Her gjaldt det å passe på at administrasjonen i kommunen tolket signalene fra velvillige politikere riktig. For oss i Velforbundet var det viktig å sette seg inn i spillet mellom administrasjon og politisk ledelse uten å miste oversikten. Mange var utålmodige, men byråkrati tar lang tid, understreker Ertresvaag.
Han er på ingen måte fornøyd med at det har oppstått et brøytemonopol på halvøya.
– Det som har skjedd er at gjennomsnittsprisen for brøyting har økt fra 10.000 kroner per kilometer til 25.000 kroner per kilometer. Der man skulle spare 800.000 har man i stedet fått en ekstraregning på to millioner, påpeker han.
Legevaktsaken har også vært en het potet.
– Dersom politikerne har mer kunnskap om hva det er behov for enn befolkningen, har de på ingen måte klart å overbevise folk flest. Alle argumeneter har blitt skjøvet til side med begrunnelse om at vi skal være en del av den nye Follo-regionen. Hvorfor er det en god idé?
Her lukter det maktarroganse lang vei, slår han ettertrykkelig fast.

Også til glede.

Men det har også vært mange lyspunkter underveis i Ertresvaags velkarriere. Ikke minst er kontakten med velforeninger og medlemmer vært en positiv opplevelse.
– Det å møte mennesker på deres møtesteder og å høre på hva de har på hjertet har vært inspirerende. Det har kommet utrolig mange flotte og interessante innspill. Det er også flott å se hvilket fantastisk dugnadsarbeide som legges ned lokalt.
Han er også klar på velforeningenes verdi og at de vil ha en framtredende posisjon også framover.

Knut Ertresvaag har stått som en bauta gjennom hele prosessen med brøyting av veier på Nesodden. Foto: Trond Folckersahm.

---------------------------------------------------------------------

– Vi har i utgangspunktet en plikt til å ta vare på områdene vi bor i og forvalte dem på best mulig måte til glede for beboerne. Det er også med på å bygge godt naboskap når vi løfter i flokk. Jeg er overbevist om at velforeningen på sikt vil få en enda mer framtredende plass i lokalmiljøet etter hvert som kommunen flytter flere av sine gjøremål over på befolkningen.
Jeg vil understreke at bevisstgjøring og helhetstenkning er viktige faktorer for å få mest mulig velfungerende lokalmiljøer framover.

Arving på gang.

Framover skal Ertresvaag bruke tiden til ting han ikke har hatt så mye tid til i perioden som velleder. Han og samboeren venter også sin førstefødte i løpet av sommeren. En begivenhet han ser fram mot med stor glede.
– Jeg gleder meg til oppgaven som far. Kanskje jeg kan videre føre noen av de positive opplevelsene jeg fikk i min egen barndom sammen med foreldrene mine. Turer i skog og mark og opplevelser i naturen, forteller han.
Det var kanskje det som også vekket jegerinteressen hos Ertresvaag. Han er nemlig en ihuga jeger og fisker og drar gjerne av gårde med fiskestang eller børse over skulderen. Ellers er han også en reiselysten kar.
– Jeg reiser hvor som helst dersom jeg har en billett, men er spesielt glad i tropiske strøk. Stillehavesøyer, jungel og turkis hav har en spesiell tiltrekningskraft. Drømmedestinasjoner er Cook-øyene og Aitukaki. Steder jeg har besøkt, men gjerne skulle dra tilbake til for en lengre periode. Papua Ny-Guinea i Melanesia står også på ønskelisten.
Og der, som i velforeningene her hjemme, er det mennesket som teller. Jeg har klokketro på mennesker og møter med enkeltmennesker, uansett hvor i verden det måtte være, er noe som har stor betydning for meg, avslutter Ertresvaag.

Kommentar fra red:

Nesodden Velforbund takker Knut for 4 flotte og engasjerte år som leder!
Det har vært en fornøyelse å samarbeide med deg! :)